Bevissikring utenfor rettsak – et effektiv virkemiddel ved mistanke om ulovligheter

Fra tid til annen blir vi kontaktet av virksomheter som mistenker at en tidligere ansatt har tatt med seg forretningshemmeligheter til ny arbeidsgiver i konkurrerende virksomhet. Virksomheten er gjerne ganske sikker i sin sak, f.eks. fordi man opplever at kundene går til konkurrenten eller fordi omsetningen går merkbart ned. Problemet er likevel ofte at det ikke finnes bevismessige holdepunkter for å fremsette krav.

Personopplysningsforskriften kapittel 9 kan gi hjemmel for innsyn i arbeidstakeres e-post og personlige dataområder. Dersom den tidligere ansatte har benyttet e-post for å sende forretningshemmeligheter til egen privat e-post eller direkte til ny arbeidsgiver, kan dette være til hjelp.  Dersom informasjonen befinner seg andre steder enn i virksomhetens eget informasjonssystem, for eksempel kun på arbeidstakers private PC eller e-post adresse, kommer man imidlertid ikke langt med slik innsyn.

Da kan reglene om bevissikring utenfor rettssak være avgjørende for å få tilgang til bevisene. Dersom reglene kommer til anvendelse vil man få sikret potensielle bevis slik at de ikke går tapt eller blir manipulert, og kan benyttes ved senere krav om at den konkurrerende virksomheten benytter forretningshemmelighetene og eventuelt søksmål med krav om erstatning for tap som du er påført som følge av at forretningshemmelighetene allerede er benyttet.

Rettslig utgangpunkt

Reglene om bevissikring utenfor rettssak finnes i tvisteloven("tvl") kapittel 28. Etter tvl. § 28-1 kan det foretas rettslig avhør av parter og gis tilgang til og foretas undersøkelse av realbevis forut for en potensiell rettssak. Vilkårene for bevissikring fremkommer av tvl. § 28-2. 

Bevissikring kan skje når beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen kan bli part (og/eller partshjelper) og det er risiko for at beviset kan gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller det av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist. Et eksempel på dette er tilfeller hvor beviset er lagret elektronisk og det vil være enkelt å slette eller manipulere det dersom søksmålet blir kjent før beviset blir utlevert.

Fremgangsmåte

Begjæring om bevissikring skal som hovedregel fremmes for den domstol der sak i tilfelle kunne vært reist. Begjæringen kan unntaksvis fremsettes for en annen domstol, for eksempel når vitnet eller gjenstanden befinner seg i en annen del av landet.

I begjæringen må det spesifiseres hvilke bevisgjenstander kravet gjelder. Det betyr at man må identifisere bevisene på en slik måte at det er klart hvilke gjenstander det ønskes tilgang til. Videre må formålet med bevissikringen og hvilke informasjonskilder beviset befinner seg i, angis i begjæringen.

Hovedregelen er at motparten i utgangspunktet skal gis anledning til å uttale seg før retten treffer sin beslutning om bevissikring, og han skal kunne være til stedet ved gjennomføringen. Dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten kan hindre at beviset sikres, kan retten tillate at bevissikring holdes før motparten varsles. Ofte vil dette være nødvendig, fordi det er fare for at motparten vil ødelegge eller forsøke å manipulere bevisene dersom det blir kjent at det skal skje en bevissikring.

Dersom det blir foretatt bevissikring uten at motparten er blitt varslet, vil motparten bli varslet i etterkant og får muligheten til etterfølgende domstolsprøving av om vilkårene for bevissikring var oppfylt.

Gjennomføring

Gjennomføringen av bevissikringen blir som regel gjort av namsmannen. Oftest skjer dette gjennom speilkopiering av alle digitale medium, herunder korrespondanse (SMS, e-poster, telefonlogg), dokumenter, tegninger og modeller mv. 

Etter at bevissikringen er gjort, må det sikrede materialet gjennomgås av en sakkyndig for å få sortert ut det som potensielt kan være relevant for saken, og for å få holdt utenfor det som kan nektes fremlagt etter de ordinære bevisreglene i tvisteloven. Dette kan for eksempel være den nye arbeidsgivers forretningshemmeligheter eller advokatkorrespondanse.

Den som begjærer bevissikring utenfor rettsak plikter å betale saksomkostningene under denne prosessen, og sakskostnadene kan bli betydelige i slike saker. Saksomkostningene kan bli en del av de totale saksomkostningene som eventuelt kan kreves dekket i en senere rettsprosess.

 

 

Publisert

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Øystein Vartdal Riise

LinkedIn

Kristin Fjellby Grung

LinkedIn

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.