Allmenngjøring i fiskeindustrien

Fra 1. februar skal utenlandske arbeidstakere i fiskeindustrien arbeide under samme vilkår som norske arbeidstakere. Det er klart etter at tariffnemnda 27. november 2014 enstemmig vedtok å allmenngjøre deler av Overenskomsten for Fiskeindustribedrifter 2014-2016, etter krav fra LO. Allmenngjøring i fiskeindustrien blir dermed den femte allmenngjøringsforskriften LO har fått gjennomslag for de siste årene.

1. Innledning

LO´s krav om allmenngjøring av Fiskerioverenskomsten har bakgrunn i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v (allmenngjøringsloven), som trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Allmenngjøringsordningen innebærer at deler avtariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår blir forskriftsfestet. Formålet med loven er:

".. å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.", jf. § 1.

På bakgrunn av uttalelser fra EFTA-domstolen og Høyesteretts avgjørelse i den såkalte verftssaken i 2013, kan det legges til grunn at allmenngjøringsordningen er i overensstemmelse med EØS-retten, selv om allmenngjøring isolert sett innebærer restriksjoner på utenlandske virksomheters muligheter til å yte tjeneste i Norge.


2. LO´s begjæring

I LO´s redegjørelse for begjæringen fremgår det at LO og NNN i økende grad opplever en negativ forskjellsbehandling av utenlandske arbeidstakere i norsk fiskeindustri. Særlig skal dette gjelde for arbeidstakere fra de nye EØS-landene, hovedsakelig fra Baltikum og Romania, som sies å arbeide på lønns- og arbeidsvilkår som samlet sett ligger langt lavere enn både det som er vanlig i bransjen og i forhold til overenskomstens minste lønns- og arbeidsvilkår. Det opplyses at virksomhetene som praktiserer underbetaling er dels utenlandskregistrerte og dels norskregistrerte og at tilknytningsformene er både utsending av arbeidskraft (entreprisekontrakter) og innleie. Videre er det vist til at dårlige lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere på oppdrag i Norge, har sider både til utnytting av utenlandsk arbeidskraft og til norske virksomheters konkurranseevne.

LO 's krav om almenngjøring omfattet både minstelønnsbestemmelsen i fiskerioverenskomsten, herunder minstelønnssatsen for arbeidere under 18 år, samt overenskomstens skift- og ulempetillegg, bestemmelser om arbeidstid og overtidsbetaling. I tillegg ba LO tariffnemnda om å fastsette en egen bestemmelse om reise, kost og losji for å oppnå formålet om likeverdighet mellom utenlandsk og innenlandsk arbeidskraft.


3. Tariffnemndas vurderinger og konklusjon

Tariffnemnda fant det sannsynliggjort at utenlandske arbeidstakere i fiskeindustrien utførte eller kunne komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder for norske arbeidstakere, jf. allmenngjøringsloven § 5.

Ettersom tariffnemnda er opptatt av at allmenngjøring ikke skal brukes i større utstrekning enn nødvendig for å oppfylle formålet med allmenngjøringsloven og holde seg innenfor rammene av EØS-retten, ble vedtaket likevel langt mer begrenset enn det som ble begjært allmenngjort av LO:

Vedtaket fastsetter allmenngjøring av overenskomstens minstelønnssatser, samt tillegg for skiftarbeid. Dette innebærer at minstelønnssatsene for voksne arbeidere (kr 162,85) og fagarbeidere (kr 172,85) samt for arbeidstakere under 18 (minst 20 % av minstelønn), allmenngjøres. For arbeidsplasser med skiftarbeid skal det betales et tillegg på 20 % av minstelønn for toskiftarbeid, og et tillegg på 25 % av minstelønn for treskiftarbeid.

Som følge av at tariffavtaledekningen i bransjen ikke er så høy som for eksempel i skips- og verftsindustrien, fant Tariffnemnda ikke det nødvendig å allmenngjøre overenskomstens bestemmelser om arbeidstid og godtgjøring for overtid. Tariffnemda slår fast at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtid skal gjelde som minstevilkår.


Tariffnemda fant det dessuten ikke nødvendig å fastsette bestemmelser om utgiftsdekning av reise, kost og losji, slik det var krevet i begjæringen fra LO.


4. Konsekvenser av vedtaket

Ved innlemming av fiskeindustrien i tariffavtalen, er nå arbeidstakerne sikret en begynnerlønn på kr 162,85 pr. time. Ifølge LO´s utredning har de laveste lønnede ligget helt ned i kr 66,- i timen, noe som gir et lønnshopp på nærmere 150 % for disse arbeidstakerne. Allmenngjøring av minstelønn vil klart nok, som fremhevet av LO, kunne være et viktig verktøy for å sikre mer likeverdige forhold mellom norske og utenlandske arbeidstakere og i kampen mot sosial dumping.

Naturlig nok vil allmenngjøring av overenskomsten også medføre betydelige merkostnader for fiskeindustribransjen - en bransje hvor over en tredel av ansatte er utlendinger og som har gjort seg avhengig av denne arbeidskraften.

En konsekvens av allmenngjøringen vil dessverre kunne bli at norske fiskeprodusenter ikke klarer å konkurrere med utenlandske produsenter, med et langt lavere kostnadsnivå. I sin ytterste konsekvens vil dette kunne medføre nedleggelser og utflagginger i næringen, og det i et land som har en unik posisjon for å skape verdier basert på ressurser i havet og hvor sjømatindustrien har hatt en viktig distriktspolitisk rolle.


Publisert

Vær oppdatert på hva som skjer innenfor forretningsjus:

Vi sender ut nyhetsbrev når det skjer noe vi mener det er verdt å få med seg.
Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Artiklene blir også lagt ut på vår Linkedin-side og Facebook-side hvis du heller vil følge oss der.