Aksjer som incentiv i arbeidsforhold - 2017

Bruk av aksjer som incentiv i arbeidsforhold reiser en rekke problemstillinger. Vår erfaring er at mens de aller fleste er oppmerksom på de skattemessige «fallgruvene», er det litt mindre bevissthet knyttet til hvordan de ansattes sin eierposisjon i selskapet bør reguleres.

Generelt om incentivordninger

Lønnsincentiver benyttes ofte overfor nøkkelpersoner i selskapet. Tanken er at slike lønnsinsentiver skal stimulere til verdiskapning over tid. Om og i så fall hvilke incentivordninger en skal velge bør vurderes ut fra de ulike konsekvensene ved ordningene (herunder likviditetsbelastning, risiko og skatt), bedriftens stilling, bransje og den enkelte ansatte eller gruppe.

Ved opprettelse av incentivordninger bør det avklares om ordningen skal gjelde alle eller en gruppe av ansatte, om omfang skal avhenge av stillingskategori, lønn eller andre kriterier mv. Det kan også være at deltagelse bør forutsette ansettelse en viss tid. Det bør også tas stilling til hvilke kriterier som skal gjelde for utbetaling av bonus, utøvelse av aksjeopsjoner eller for rett til eierskap for øvrig. Ofte ser en her at det velges ordninger ut fra utelukkende økonomiske kriterier, uten at dette nødvendigvis alltid er avgjørende for at selskapet når sine definerte mål.

Aksjebaserte ordninger

De vanligste formene for aksjebaserte ordninger er at den ansatte får rett til aksjer i selskapet. Dette skjer da enten ved at den ansatte får kjøpe / tegne aksjer, eller ved at det utstedes en rett, men ikke plikt til å tegne aksjer på et fremtidig tidspunkt til en på forhånd bestemt pris (aksjeopsjon). Det er ikke uvanlig at ordningene kombineres med alternative former for lønnsytelser til den ansatte, slik at den ansatte rent faktisk kommer i posisjon til å finansiere et slikt aksjekjøp. Aksjeloven åpner også for at selskapet kan yte finansieringsbistand i forbindelse med ansattes aksjeerverv. Det gjelder imidlertid viktige begrensninger for dette, der den viktigste er at den må omfatte alle som har jobbet i selskapet i minst 12 måneder, samt at vilkårene må være lik for alle ansatte.

Skattemessige konsekvenser mv

Selve tildelingen av en aksjeopsjon vil ikke vil utløse skattemessige konsekvenser før den ansatte utøver opsjonen – dvs på det tidspunkt vedkommende rent faktisk erverver aksjer. Eventuell rabatt ved aksjeerverv vil bli ansett som lønnsinntekt for den ansatte, og beskattes i samsvar med dette. Tilsvarende vil det også påløpe arbeidsgiveravgift. Dersom selskapet overfører aksjene helt eller delvis vederlagsfritt, vil formuesoverføringen som finner sted være fradragsberettiget som lønnskostnad for selskapet. Aksjeutstedelse gjennom emisjon innebærer ingen kostnad for selskapet og medfører derfor ikke inntektsfradrag for selskapet. 

Verdistigning på aksjen (etter den er ervervet av den ansatte), vil bli beskattet som kapitalinntekt med en gjeldende skattesats på 24 %. 

Aksjekjøps- og opsjonsavtale

I aksjekjøps- og opsjonsavtalen bør det for det første inntas reguleringer som angir omfanget av ordningen, det vil si hvor mange aksjer / tegningsretter den ansatte skal motta. Videre må vederlaget angis. For aksjeopsjoner bør det også fremgå hvorvidt det skal betales noe for selve opsjonen.

Avtalen bør også regulere hvorvidt aksjene skal overføres fra eksisterende aksjonærer, fra selskapets beholdning av egne aksjer eller ved emisjon. Videre bør det inntas reguleringer som sikrer at selskapet har tilstrekkelig fullmakt fra generalforsamlingen for å møte de fremtidige forpliktelser som følger av en opsjonsavtale. Dersom selskapet skal finansiere aksjekjøpet, må også dette reguleres. Det bør også inntas eventuelle forutsetninger for tilbudet om å erverve aksjer. Typiske reguleringer i opsjonsavtaler vil være at opsjonen ikke kan overdras, og at den faller bort dersom den ansatte slutter før opsjonen innløses.

Aksjonæravtale

Aksjonæravtalen bør for det første inneholde bestemmelser om forkjøpsrett, samt såkalt medsalgsrett og –plikt. 

For å opprettholde incentivelementet, kan det være aktuelt å avtale restriksjoner med hensyn til den ansettes omsetnings- og disposisjonsrett over aksjene og at selskapet og/eller hovedaksjonær har en rett, men ikke plikt, til å erverve aksjer fra ansatte som slutter i bedriften.

Ofte er det riktig at ansattes rettigheter og plikter også ellers er annerledes enn for passive eiere. For eksempel kan det oppstilles vilkår om ansatte har strengere vilkår enn passive eiere med hensyn til konkurransebegrensninger («karenstid»). Restriksjoner som dette kan påvirke fastsettelsen av eventuell skattepliktig fordel ved aksjeervervet. På den annen side må en også være oppmerksom på at for omfattende restriksjoner, kan medføre risiko for at den ansattes aksjeinvestering anses som illusorisk, og at skattemyndighetene dermed vil hevde at senere aksjegevinst skal skattlegges som lønn.  

Innholdet i denne artikkelen er skrevet av:

Ingvild Vartdal

LinkedIn